Vinnere i Oslo Tingrett

Lill Margit Karlsen har kjempet en tofronts-krig. Først mot  et offentlig sykehusvesen som skadet henne for livet. Deretter mot det  statlige forvaltningsorganet som er satt til å behandle pasientklager.  Men en kveld satt svigermoren hennes og så på TV. Det ble vendepunktet.

asboll_og_karlsen.jpg

 - Ja, det stemmer det, forteller Hortenskvinnen. – Min svigermor så  en TV-reportasje om en pasient som var blitt skadet under behandling på  sykehus. Pasienten hadde fått hjelp fra advokat Edmund Asbøll. Så jeg  fant frem til hjemmesiden hans og skjønte fort at dersom jeg skulle ha  en advokat som virkelig kunne pasientskader, så var det han. Fra den  dagen har jeg følt at jeg har hatt et kompetent, juridisk og  medmenneskelig fagmiljø bak meg. Jeg fikk en trygghet som jeg ikke hadde   følt på lenge. En trygghet for at noen trodde på meg og ville hjelpe  meg, forteller Lill Margit, som dermed raskt skiftet ut den forrige  advokaten hun hadde.

Karlsen er i dag arbeidsufør, men likevel lykkeligere enn på mange  år. Hun sitter igjen med en millionerstatning og et forlik hvor NPE  påtar seg ansvaret for de psykiske skadene hun pådro seg under en fødsel   for seks år siden. Da datteren kom til verden var smertene så store at   Lill Margit fikk epidural-bedøvelse. Anistesilegen forsøkte syv ganger å  sette sprøyten, men forgjeves. Resultatet ble nerveskader og kroniske  smerter. Til tider har smertene vært uutholdelige.

Etter at hun ble skrevet ut fra sykehuset fikk hun beskjed om at hun ville være frisk om seks til åtte uker. Det skjedde ikke. Kun to dager etter fødselen fikk hun voldsomme hodesmerter. De mislykkede  sprøyte-stikkene hadde ført til lekkasje av spinalvæske. Det ble starten   på seks år med smerter hun beskriver som brennende, intense og  stikkende i hode og rygg. Nå går hun ukentlig til smerteklinikk i  Horten, jevnlig psykologbehandling og samt mye opptrening for å kunne  fungere i hverdagen.

- De fysiske og psykiske skadene har endret livet mitt i stor grad,  og på de fleste arenaer. Jeg ble ikke den mammaen jeg ønsket å være for datteren min., ei heller den konen, datteren, arbeidstageren jeg ville være. Jeg følte meg mislykket og ble dypt deprimert. Så deprimert at jeg  på et tidspunkt var suicidal, fordi jeg ikke ville ligge noen til last.  Heldigvis lyktes jeg ikke, sier hun i dag.

Ved hjelp av advokat Edmund Asbøll fikk hun i 2006 erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for de fysiske skadene hun fikk etter  fødselen. Men NPE mente at sykehuset ikke var ansvarlig for de psykiske skadene. Saken ble klaget til Pasientskadenemda, som sto på sitt.  Karlsen stevnet derfor Staten for Oslo tingrett, og på rettssakens siste   dag inngikk NPE forlik og påtok seg erstatningsansvar også for de  psykiske lidelsene. Det er første gangen NPE har inngått forlik i en  slik sak.

Troen på rettferdighet tilbake

- Det var full oppreisning. At saken har endt slik, har betydd alt  for meg. Ansvaret er plassert der det hører hjemme. En ting er de  fysiske skadene, den saken var forholdsvis enkel. Men å få erstatning  for de psykiske skadene, som lenge ble ansett som min egen ”feil” og som   et ”bevis” på min egen svakhet fordi jeg liksom ikke skulle tåle  smerter. Det var godt å bli trodd på det.

For lenge ble hun møtt bokstavlig talt av en vegg. Da hun kontaktet  sykehuset i Tønsberg for å finne ut hva som kunne ha gått feil under  fødselen. Men ingen visste noe om noe behandlingsopplegg. Bare det å  finne frem til de ansvarlige legene var vrient. Ingen visste noe.

- Det virket ikke som om den oppfølgingen jeg ba om, ikke eksisterte.   Legene jeg snakket med var nervøse. Jeg kan godt si at tilliten min til  sykehus i Tønsberg er borte. Jeg ble skadet, til tross for at jeg var  på sykehus, med helsepersonell. Det skal jo bare ikke kunne skje.

Vendepunkt nummer to ble da hun ble kjent med Smerteklinikken i  Horten. Der ble hun trodd. Legen, Ole Kristian Gundersen, møter hun  ukentlig. Han vitnet også i rettssaken. 

Og på ironisk vis viet en fjernsynskanal stor plass til saken hennes etter forliket i tingretten. - Så kanskje noen fikk med seg det  nyhetsinnslaget og tar kontakt med advokatkontoret for å kjempe mot en  urett de mener de har opplevd. Da er de i så fall sikret god støtte.  Ingen tvil om det.
 
- Mitt motiv hele veien har vært å få det jeg har krav på. Ikke bare for   meg, men også ovenfor datteren. En stor bonus er det hvis andre i  lignende situasjon kan ha utbytte av denne saken og de erfaringene jeg  har gjort meg. Nå har jeg også fått tilbake troen på at det finnes  rettferdighet, avslutter hun.