Foreldrene får erstatning etter sønnens selvmord

Januar 2012: Gutten ble bare 19 år. Etter å ha vært plaget med depresjon og selvmordstanker, ble han frivillig innlagt på en psykiatrisk institusjon i fire dager. Så ble han utskrevet. Et år etter endte han sitt eget liv ved å kaste seg utenfor en fjellskrent.

Bakgrunnen at han opprinnelig ble henvist til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern via legevakten, var at det forelå mistanke om depresjon og selvmordstanker Da han ble uskrevet var oppfatningen at tilstanden mer dreide seg om et opprør enn en alvorlig psykisk lidelse. Kort tid senere var til militær sesjon. Da opplyste gutten selv at han var deprimert med suicidale tanker og søvnforstyrrelser. Militærlegens diagnose var imidlertid tilpasningsvansker.

Etter guttens selvmord mente foreldrene at han hadde vært utsatt for mangelfull oppfølging og behandling, og meldte saken til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). De avslo kravet. Med bistand fra advokat Edmund Asbøll klaget de saken inn for Pasientskadenemnda, som nå altså har avgjort at foreldrene har rett til erstatning, siden gutten ikke ble fulgt opp med adekvat psykiatrisk behandling etter at han ble utskrevet fra behandlingsstedet. I stedet ble han gående alene med sine tanker. Foreldrene mener også at de ikke fikk tilstrekkelig om sin sønns sykdom. Behandlingsstedet på sin side mener at gutten selv ikke ønsket noen form for behandling.

Også en sakkyndig, spesialist i psykiatri, konkluderer med at den psykiatriske undersøkelsen var mangelfull uten en skikkelig sykehistorie og klinisk vurdering. Blant annet heter det:

”Om selvmordet kunne ha vært avverget er vanskelig å uttale seg om, men man kan ikke utelukke at pasienten ved en mer kompetent og fullstendig vurdering under oppholdet i døgnavdelingen kunne ha fått en oppfølging som ville ha hindret selvmordet”.

Klagen førte altså frem, og saken vil nå bli sendt tilbake til NPE for utmåling av erstatning i henhold til lov om skadeserstatning. Januar: Gutten ble bare 19 år. Etter å ha vært plaget med depresjon og selvmordstanker, ble han frivillig innlagt på en psykiatrisk institusjon i fire dager. Så ble han utskrevet. Et år etter endte han sitt eget liv ved å kaste seg utenfor en fjellskrent.

Bakgrunnen at han opprinnelig ble henvist til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern via legevakten, var at det forelå mistanke om depresjon og selvmordstanker
Da han ble uskrevet var oppfatningen at tilstanden mer dreide seg om et opprør enn en alvorlig psykisk lidelse. Kort tid senere var til militær sesjon. Da opplyste gutten selv at han var deprimert med suicidale tanker og søvnforstyrrelser. Militærlegens diagnose var imidlertid tilpasningsvansker.

Etter guttens selvmord mente foreldrene at han hadde vært utsatt for mangelfull oppfølging og behandling, og meldte saken til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). De avslo kravet. Med bistand fra advokat Edmund Asbøll klaget de saken inn for Pasientskadenemnda, som nå altså har avgjort at foreldrene har rett til erstatning, siden gutten ikke ble fulgt opp med adekvat psykiatrisk behandling etter at han ble utskrevet fra behandlingsstedet. I stedet ble han gående alene med sine tanker. Foreldrene mener også at de ikke fikk tilstrekkelig om sin sønns sykdom. Behandlingsstedet på sin side mener at gutten selv ikke ønsket noen form for behandling.

Også en sakkyndig, spesialist i psykiatri, konkluderer med at den psykiatriske undersøkelsen var mangelfull uten en skikkelig sykehistorie og klinisk vurdering. Blant annet heter det:

”Om selvmordet kunne ha vært avverget er vanskelig å uttale seg om, men man kan ikke utelukke at pasienten ved en mer kompetent og fullstendig vurdering under oppholdet i døgnavdelingen kunne ha fått en oppfølging som ville ha hindret selvmordet”.

Klagen førte altså frem, og saken vil nå bli sendt tilbake til NPE for utmåling av erstatning i henhold til lov om skadeserstatning.